Ja  og så har vi a Kari....

A Kari er så lun og varm og solid og trygg og liksom så var --- hun ser barn på en så stor og god måte - "Fantastisk ! " sier a Kari ..og det er netopp det hu sjøl er !

Kari snakket om ReggioEmilia  og det treffer meg rett i hjertet for det er akkurat slik jeg jobber og vil jobbe.
For meg er å jobbe med barn Å være sammen med dem her og nå - akkurat der de og vi er , i gruppa-nå!
Det er dette jeg også har fokusert på i prosjektet mitt.
Men en viktig ting - Jeg er kreativ og kjører på med digre opplegg ( i allefall sett utenfra har jeg erfart )
Sannheten er at tingene vokser ofte frem underveis , hvis man er åpen og hvis man er tilstede.
Min erfaring er også ofte at barna skaper seg sin egen verden rundt det de er opptatt av mye av seg selv...Noen ganger blir du bare en statist , men statister kan støtte og hjelpe noen ganger bare ved å være der....
Mye av dette henger jo også sammen med alt vi har lært i helgen faktisk - alle har jo muligheter utfra der og den de er.
Noen ganger kan vi ta tak i tingene eller spørsmålene der og da og være ferdig med det ...Eks  . vi leste en bok om hvordan vi blir til...det var også en bok med noen humoristiske innslag som at det kom en stork på tegningene liksom og la babyer på trappene....men det stod jo ikke det i teksten..
Etterpå skulle vi snakke litt omkring boken ---og det de var opptatt av var jo selvsagt storken...Ja ja da var det inn på nettet å finne bilder og FAKTA om storken og de tegnet og studerte og stod i.
Men noe større interesse for emnet ble det ikke , så da var vi liksom ferdig med det - men de visste iallefall at storken ikke kom med unger liksom :)
Noen ganger skaper historiene eller bøker eller barnas egne ideer så mye glede , nyskjerrighet at man bare må samme med de spinne videre inn i denne verden og så ruller det liksom på seg - det er her rommet og samarbeidet med både kolleger og foreldre også spiller inn men mest av alt skal gleden være der og da utvikler det seg hele veien.
Vaktmester Bjørn har også sitti ved symaskina og sydd ballettskjørt og foreldre kommer drgenes med ballkjoler og bestemors sko....
Poenget er at det er en del av hele gruppa vår - fra å lage billetter til å være John Travolta liksom...
Vet dere egentlig at tannfeen er rosa ? og jo du--- Mia hadde endelig mista en tann - la seg fornøyd med tannen under puten og ventet på den berømte tannfeen som alle fortalte om......
Hun tenkte hun skulle lure Tannfeen , selv om mor hadde sagt at den kom bare når barna sov.
Hun latet som hun sov men tvang seg til å være våken....og så !!!  der plutselig kom TANNFEEN!!
Mia gløttet med det ene øyet ...og hun så , hun så hvordan den så ut!!! :
"Hvordan så den ut da ? " spurte de andre med svære øyer.
ÅÅÅÅ  den var ROSA  , den hadde rosa hår , rosa øyer, rosa kjole , rosa sko ALT var Rosa!!!
(skjønner dere , jente 5 år :) )
ÅÅÅÅHHHH sukket de andre og angret på at de ikke hadde lurt tannfeen...
Men ikke nok med det  Hun har medhjelpere Cowboyen Tannstick og medhjelperen hans igjen Amalgam!!
Og vet dere hva de gjør ?
Jo de slenger lasso rundt tannglasset til gamle mennesker og stjeler tennene deres !
Noen ganger finner de gull i tennene og da blir det smykker og penger !
Så ser du en Cowboy med gulltenner i kjede rundt halsen - ja da er det ikke en ekte Cowboy...men Tannfeens medhjelper .

For meg er Dokumentasjon et viktig redskap - bøkene til Kari var flotte - jeg bruker også mye film og powerpointer - det er ikke nødvendigvis for å vise hele tiden "hvor flinke vi er "  men rett og slett for å formidle Hva vi faktisk driver med og hvorfor vi har valgt det.
Barna er med her også - Prosessen er målet i seg selv !

Og det viktigste gleden og nyskjerrigheten og samholdet pluss masse humor ( og husk humor er så mye :) )

BARN OG BOKA ved SIW.

Siw ser jeg som klok , bevisst ( jeg liker at hun ser ting og sier det på litt andre måter også...)
Hun er så rolig og fornuftig og gjennomtenkt , tenker jeg, men humor har hun også..
Siw lærte meg mye og jeg fikk mere tips om hvordan man kan gjøre ting og legge opp eks . til ett bibliotek!
Jeg skal ta med meg mye fra dette inn i barnehagen altså !

Så dro hun til med å knuse egg og stå i og kom med ene eksemplet etter det andre .
Morro og engasjerende og så mye bra tips da gett :) Nei BRA altså SIW!!!

Til sist vil jeg si at hele gjengen her er knakendes fin med mye god humor (er det noe jeg liker så er det humor )
Men så var det enda en fin ting jeg fikk på disse dagene og det var å møte igjen "OLLEMOR"  !
Det er altså mor til Lene og jeg har nemelig hatt tantejenta til Lene altså Ollemors barnebarn Gro i barnehagen en gan for 24 år siden (hark) 24 år !!   Gro var veldig liten bare 4 mnd tror jeg da hun begynte først  og det er klart du får et litt spesiellt forhold til disse barna .
Det er så morro for jeg har hatt kontakt hele veien og det er ikke så lenge siden jeg og Gro var på kaffebar!
Og plutselig nå fikk jeg treffe Ollemor igjen ( ja jeg kaller henne det jeg også , hun heter AUD)
er ei skikkelig oppegående sprek dame (tidligere lærerinne) fra Biri -- noe så frakt !! Ja jeg trenger ikke si noe mer for dere møtte henne jo selv . ;)

hei hopp alle sammen ses til Sept!

Ho ho   jeg fortsetter å tenker litt høyt rundt det vi lærte/delte på Honne.

Språkets betydning
Betydningens språk  Ved Synnøve Myklestad.


" Å eksistere som menneske er å gi verden navn - å forandre den . (Paulo Freire )

Dette er jo et enormt tema men jeg blir fasinert av hvordan dette utvikler seg fra tidlig tidlig spedbarnsalder og videre hele veien i livet..
For meg er språk noe vi utrykker , vi navngir ,blir kjent med verden , ytrykker noe - formidler noe -
jeg likte særlig den tanken med Barns medvirkning - At de får vise oss verden - slik de ser den - på deres måte.
Språk er en avtrykksform , følelser , Tankenes redskap , det liksom systematiserer og ordner opp i tankene..
Det er fasinerenes og høre Synnøve fortelle om Spedbarnsforskning - om opprinnelse - tilblivelse - om læring og utvikling- om de psykologiske mekanismer og deres betydning for liv og helse.
Hva ligger i kroppen?
Om hvordan den nyfødte er klinkende våken de 2 første timene - spedbarnet som deltakende fra første stund (eks. suttebevegelser med tunga..)
Hva som ligger bak språket liksom :  Kroppens bevissteerkjennelse , opplevelser, erfaringer , det syboliske , begreper , systemer , tegn, virkelighet skal uttrykkes , mimikk.....
For et stort stort landskap ......
Jeg tenker : Tenk hvor viktig det er å bli hørt! - og bli forstått...
Jeg blir glad når kanskje noen tenker at  slike skjemaer ( dere vet at jeg ikke liker slike skjemaer for alt , nå ikke sant ?  ...he he )  som Tras faktisk kan diskuteres litt omkring .....
Det er fordi jeg i min jobb ser at for det første er en barnegruppe med eks. 5 åringer i dag , ikke en barnegruppe med bare 5 åringer , nettopp fordi du regnes som 5 hvis du er født sent på året ..og dermed er jo gapet og spriket nesten ett år .
Min erfaring videre er at Barnehagen er i forandring med samfunet ellers på den måten at Barna utsettes fortere for alt slags språk (data, tv og også andre aktiviteter som de kan velge blandt i dag...nettopp også for det vi er ett flerkulturellt samfunn men også at barna tar mye mer del i mer "voksenrettede" ting (som tv , internett , dataspill osv. ) i mye større grad enn bare når jeg selv vokste opp, da ungan lekte i gata.
Miljø og arv spiller også en rolle i hvordan barn utrykker seg og hvor fort de lærer selvsagt...
Jeg er glad ordproduksjonen som liksom forventes på forskjellige alderstrinn varierer mye.
At det er en bratt utvikling - og stor variasjon og at dette er noe vi skal være bevisste på , slik at vi ikke begynner å "peser" barn til å måtte lære seg det og det ....
Jeg tenker at vi må jobbe like mye med ordforståelsen.
Jeg tenker også på sammenhenge - Bak Språket -  at det henger sammen med kroppen din og sjelen din på et vis.
Tenk på de barna som ikke blir stimulert - de barna som ikke får nærhet og anerkjennelse - hva skjer med deres språk og språkutvikling....( men dette er jo litt å spinne videre inn i denne verden ..)
Men jeg tenker at språk er jo i stor grad en utrykksform - eks dans - teater - kunst - musikk/sang.
Jeg lager selv musikk og skriver tekstene selv ....og derfor er det liksom slik at jeg automatisk vet hvordan jeg skal utrykke dette i sangene liksom...egentlig skjer slike ting uten at du tenker - samtidig som det er en del av deg selv.( pst . så litt REKLAME: bare søk oss opp på You Tube , mitt navn ;) )
Samtidig er jeg egentlig en beskjeden person som ikke har snakket så mye selv før 40 - men skrevet mye , så dette er kanskje fra min egen erfaring da...
Men jeg har opplevd mye at de "stille barna" ofte har likt og være med meg å male (jeg maler mye med de..)   men også de barna med litt utagerende adferd , noe vil se og andre er med for fulle mugger...
Det var spesielt en gutt som bare ville sitte der og se , han sa aldri noe og vi visste han hadde sitt og slite med, men viktigheten av at jeg hver gang spurte om han ville være med tror jeg på var stor selv.
Plutselig en dag når vi var i ferd med å avslutte tok han penselen og begynte forsiktig på lærretet sitt....jeg spurte han om han ville sitte der og fortsette mens vi andre gikk ut og han nikket.
Og han malte !  han malte og malte til han ble ferdig.
Det er det som er litt poenget mitt - de må få være "der de er" noen ganger også i språket sitt - noen utrykker det også kanskje bedre på andre måter først ( eller alltid ..slik som meg :) )
Kanskje vi kan tenke litt friere på språkstimulering - det er så mye  det er rytme - følelser - dans-latter -lek -og måten vi er med hverandre på....og erfaringer - opplevelser - og selvsagt skal vi støtte dem med bokstaver - lyder - bøker- sanger - rim - regler -men jeg likte så godt tanken med at de får lov å vise oss verden - slik de ser den.
Jeg blir fasinert av slike som Synnøve som tar en doktorgrad faktisk i et slik stort stort univers - det beundrer jkeg virkelig.

Hilde

Litt reflekson over   dagen i dag  Kulturelt mangfold og innkludering og marginalisering ved
 Dag Tangen.

Først må jeg jo si at Dag var en likandes kar og jeg lærte mye.
Dette er et stort tema og det ligger mange utfordringer her.
Jeg liker å linke det til oss selv jeg da ( som vanlig :) ) og våre holdninger , tanker og hva vi vil i hverdagen vår.
En viktig del er jo selvsagt å bedre språkferdighetene til fremmedspråklige barn men også hvordan vi møter dem og ser på dem i vår gruppe/Barnehage.
De forskjellige kulturer , verdier og mangfoldet vi har i vår hverdag.
Med de forskjellige barna og ikke minst foreldrene.
hvordan vi møter de med respekt og med deres rett til å være annerledes i felleskapet.
Hvordan vi forholder oss , samtaler , informerer og dokumenterer.
Jeg tenker her som ellers at vi skal møte menneske.
Da er det for meg viktig å nærme seg det "annerledese" med positiv nyskjerrighet isteden for dømmende holdninger .
Man lærer etter min mening alltid noe nytt av andre mennesker hele tiden.
Men slik jeg ser det blandt barna er at sosialiseringen er KJEMPEVIKTIG  også i den frie leken.
Jeg liker å gi rom for mye lek, styrt lek også men den frie leken slik jeg ser det er like så viktig.
Utgangspunktet er at alle barn (mennesker ) er ulike uansett hvor mange rammer vi setter de inn i...
Mye av læringen sin får de i leken der di danner seg sine relasjoner og finner sine "roller" på sin måte akkurat der de er her og nå.
Jeg tenker at man ikke skal undervurdere dem i deres organisering og deres møter og læring i den frie leken og de rollene de skaper seg mer eller mindre selv.
Noen ganger tar de "lavstatusroller" for å være med i fellesskapet ( dette gjelder uavhengi av bakgrunn)
Det kan være mye erfaring og læring i å være "katt" eller "lillesøster", de kan også velge å leke med barn med lavere alder - og det er helt greit. ( men vi kan jo være med å styre litt hvis det aldri utvikler seg eks.. men jeg mener at barn styrer mye dette selv og at vi ikke som voksne skal være så "redde" for å la de være akkurat der..)
Men vi har jo selvsagt en slags "makt" til å hjelpe til og på en måte lure de litt ved eks. å gi barn status i felleskapet.
Noen "usynlige grep" som jeg liker å kalle det.
Eks. Plukke ut hvem som skal sitte i "grom-stolen " i hvilestund og den får velge seg en venn med...
( noen ganger kan vi også sannerlig bli overrasket over hvem de velger også - kanskje vi hadde oppfattelser om noe helt annet - det er dette som er så fint med barn :) )
Eller venneturer - Lucia- roller i skuespill osv.
For å hjelpe til litt men også for å vise at alle i gruppa vår er like viktige.
Sosialisering er så viktig og sårbart - særlig når de kommer litt oppover i alder kan jo språket bli en utfordring - men mye av dette , tenker jeg vil gjenspeile seg i hvordan vi har det i gruppa vår - hvordan vi møter hverandre- hvordan vi gir muligheter og holdningene våre.
Hvis vi går "ned" til barna selv , så bryr jo ikke de seg om fargen på hud eller hvor mange krøller du har - her kan vi lære mye!
Hvordan vil vi vise at mangfoldet er en ressurs?
Hvordan er det i vår hverdag?
Jeg er også glad i å snakke om å bryte seg løs fra den oppfattelsen om at alle skal være like - her som ellers.
Vi har alle et ansvar for å tenke at vi skal ha respekt for ulikhetene vår og prøve å finne en balansegang og gi rom for det på en god måte.
Noe av det viktigste slik jeg tenker er å møte hverandre som det menneske man er.
Når det gjelder Stategiplan - Likeverdig opplæring for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage - skole og utdanning 2007-2009  tenker jeg at her har vi en lang vei å gå og her ligger det mange utfordringer foran oss alle.
Så imens politikere og alle de andre høyt der oppe skriver fine planer og forlanger utfylte skjemaer over ditt og datt, (for å sette det litt på spissen ) tenker jeg at vi som jobber med barn og faktisk er i møte med dem- deres hverdag og liv - arv og miljø-  får fortsette å reflektere over oss selv og vår jobb og danning og erfaringer på godt og vondt og faktisk fortsette å være mennesker i møte med mennesker på veien vi går sammen.

Hildus Vildus :)