Litt reflekson over   dagen i dag  Kulturelt mangfold og innkludering og marginalisering ved
 Dag Tangen.

Først må jeg jo si at Dag var en likandes kar og jeg lærte mye.
Dette er et stort tema og det ligger mange utfordringer her.
Jeg liker å linke det til oss selv jeg da ( som vanlig :) ) og våre holdninger , tanker og hva vi vil i hverdagen vår.
En viktig del er jo selvsagt å bedre språkferdighetene til fremmedspråklige barn men også hvordan vi møter dem og ser på dem i vår gruppe/Barnehage.
De forskjellige kulturer , verdier og mangfoldet vi har i vår hverdag.
Med de forskjellige barna og ikke minst foreldrene.
hvordan vi møter de med respekt og med deres rett til å være annerledes i felleskapet.
Hvordan vi forholder oss , samtaler , informerer og dokumenterer.
Jeg tenker her som ellers at vi skal møte menneske.
Da er det for meg viktig å nærme seg det "annerledese" med positiv nyskjerrighet isteden for dømmende holdninger .
Man lærer etter min mening alltid noe nytt av andre mennesker hele tiden.
Men slik jeg ser det blandt barna er at sosialiseringen er KJEMPEVIKTIG  også i den frie leken.
Jeg liker å gi rom for mye lek, styrt lek også men den frie leken slik jeg ser det er like så viktig.
Utgangspunktet er at alle barn (mennesker ) er ulike uansett hvor mange rammer vi setter de inn i...
Mye av læringen sin får de i leken der di danner seg sine relasjoner og finner sine "roller" på sin måte akkurat der de er her og nå.
Jeg tenker at man ikke skal undervurdere dem i deres organisering og deres møter og læring i den frie leken og de rollene de skaper seg mer eller mindre selv.
Noen ganger tar de "lavstatusroller" for å være med i fellesskapet ( dette gjelder uavhengi av bakgrunn)
Det kan være mye erfaring og læring i å være "katt" eller "lillesøster", de kan også velge å leke med barn med lavere alder - og det er helt greit. ( men vi kan jo være med å styre litt hvis det aldri utvikler seg eks.. men jeg mener at barn styrer mye dette selv og at vi ikke som voksne skal være så "redde" for å la de være akkurat der..)
Men vi har jo selvsagt en slags "makt" til å hjelpe til og på en måte lure de litt ved eks. å gi barn status i felleskapet.
Noen "usynlige grep" som jeg liker å kalle det.
Eks. Plukke ut hvem som skal sitte i "grom-stolen " i hvilestund og den får velge seg en venn med...
( noen ganger kan vi også sannerlig bli overrasket over hvem de velger også - kanskje vi hadde oppfattelser om noe helt annet - det er dette som er så fint med barn :) )
Eller venneturer - Lucia- roller i skuespill osv.
For å hjelpe til litt men også for å vise at alle i gruppa vår er like viktige.
Sosialisering er så viktig og sårbart - særlig når de kommer litt oppover i alder kan jo språket bli en utfordring - men mye av dette , tenker jeg vil gjenspeile seg i hvordan vi har det i gruppa vår - hvordan vi møter hverandre- hvordan vi gir muligheter og holdningene våre.
Hvis vi går "ned" til barna selv , så bryr jo ikke de seg om fargen på hud eller hvor mange krøller du har - her kan vi lære mye!
Hvordan vil vi vise at mangfoldet er en ressurs?
Hvordan er det i vår hverdag?
Jeg er også glad i å snakke om å bryte seg løs fra den oppfattelsen om at alle skal være like - her som ellers.
Vi har alle et ansvar for å tenke at vi skal ha respekt for ulikhetene vår og prøve å finne en balansegang og gi rom for det på en god måte.
Noe av det viktigste slik jeg tenker er å møte hverandre som det menneske man er.
Når det gjelder Stategiplan - Likeverdig opplæring for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage - skole og utdanning 2007-2009  tenker jeg at her har vi en lang vei å gå og her ligger det mange utfordringer foran oss alle.
Så imens politikere og alle de andre høyt der oppe skriver fine planer og forlanger utfylte skjemaer over ditt og datt, (for å sette det litt på spissen ) tenker jeg at vi som jobber med barn og faktisk er i møte med dem- deres hverdag og liv - arv og miljø-  får fortsette å reflektere over oss selv og vår jobb og danning og erfaringer på godt og vondt og faktisk fortsette å være mennesker i møte med mennesker på veien vi går sammen.

Hildus Vildus :)