Ho ho   jeg fortsetter å tenker litt høyt rundt det vi lærte/delte på Honne.

Språkets betydning
Betydningens språk  Ved Synnøve Myklestad.


" Å eksistere som menneske er å gi verden navn - å forandre den . (Paulo Freire )

Dette er jo et enormt tema men jeg blir fasinert av hvordan dette utvikler seg fra tidlig tidlig spedbarnsalder og videre hele veien i livet..
For meg er språk noe vi utrykker , vi navngir ,blir kjent med verden , ytrykker noe - formidler noe -
jeg likte særlig den tanken med Barns medvirkning - At de får vise oss verden - slik de ser den - på deres måte.
Språk er en avtrykksform , følelser , Tankenes redskap , det liksom systematiserer og ordner opp i tankene..
Det er fasinerenes og høre Synnøve fortelle om Spedbarnsforskning - om opprinnelse - tilblivelse - om læring og utvikling- om de psykologiske mekanismer og deres betydning for liv og helse.
Hva ligger i kroppen?
Om hvordan den nyfødte er klinkende våken de 2 første timene - spedbarnet som deltakende fra første stund (eks. suttebevegelser med tunga..)
Hva som ligger bak språket liksom :  Kroppens bevissteerkjennelse , opplevelser, erfaringer , det syboliske , begreper , systemer , tegn, virkelighet skal uttrykkes , mimikk.....
For et stort stort landskap ......
Jeg tenker : Tenk hvor viktig det er å bli hørt! - og bli forstått...
Jeg blir glad når kanskje noen tenker at  slike skjemaer ( dere vet at jeg ikke liker slike skjemaer for alt , nå ikke sant ?  ...he he )  som Tras faktisk kan diskuteres litt omkring .....
Det er fordi jeg i min jobb ser at for det første er en barnegruppe med eks. 5 åringer i dag , ikke en barnegruppe med bare 5 åringer , nettopp fordi du regnes som 5 hvis du er født sent på året ..og dermed er jo gapet og spriket nesten ett år .
Min erfaring videre er at Barnehagen er i forandring med samfunet ellers på den måten at Barna utsettes fortere for alt slags språk (data, tv og også andre aktiviteter som de kan velge blandt i dag...nettopp også for det vi er ett flerkulturellt samfunn men også at barna tar mye mer del i mer "voksenrettede" ting (som tv , internett , dataspill osv. ) i mye større grad enn bare når jeg selv vokste opp, da ungan lekte i gata.
Miljø og arv spiller også en rolle i hvordan barn utrykker seg og hvor fort de lærer selvsagt...
Jeg er glad ordproduksjonen som liksom forventes på forskjellige alderstrinn varierer mye.
At det er en bratt utvikling - og stor variasjon og at dette er noe vi skal være bevisste på , slik at vi ikke begynner å "peser" barn til å måtte lære seg det og det ....
Jeg tenker at vi må jobbe like mye med ordforståelsen.
Jeg tenker også på sammenhenge - Bak Språket -  at det henger sammen med kroppen din og sjelen din på et vis.
Tenk på de barna som ikke blir stimulert - de barna som ikke får nærhet og anerkjennelse - hva skjer med deres språk og språkutvikling....( men dette er jo litt å spinne videre inn i denne verden ..)
Men jeg tenker at språk er jo i stor grad en utrykksform - eks dans - teater - kunst - musikk/sang.
Jeg lager selv musikk og skriver tekstene selv ....og derfor er det liksom slik at jeg automatisk vet hvordan jeg skal utrykke dette i sangene liksom...egentlig skjer slike ting uten at du tenker - samtidig som det er en del av deg selv.( pst . så litt REKLAME: bare søk oss opp på You Tube , mitt navn ;) )
Samtidig er jeg egentlig en beskjeden person som ikke har snakket så mye selv før 40 - men skrevet mye , så dette er kanskje fra min egen erfaring da...
Men jeg har opplevd mye at de "stille barna" ofte har likt og være med meg å male (jeg maler mye med de..)   men også de barna med litt utagerende adferd , noe vil se og andre er med for fulle mugger...
Det var spesielt en gutt som bare ville sitte der og se , han sa aldri noe og vi visste han hadde sitt og slite med, men viktigheten av at jeg hver gang spurte om han ville være med tror jeg på var stor selv.
Plutselig en dag når vi var i ferd med å avslutte tok han penselen og begynte forsiktig på lærretet sitt....jeg spurte han om han ville sitte der og fortsette mens vi andre gikk ut og han nikket.
Og han malte !  han malte og malte til han ble ferdig.
Det er det som er litt poenget mitt - de må få være "der de er" noen ganger også i språket sitt - noen utrykker det også kanskje bedre på andre måter først ( eller alltid ..slik som meg :) )
Kanskje vi kan tenke litt friere på språkstimulering - det er så mye  det er rytme - følelser - dans-latter -lek -og måten vi er med hverandre på....og erfaringer - opplevelser - og selvsagt skal vi støtte dem med bokstaver - lyder - bøker- sanger - rim - regler -men jeg likte så godt tanken med at de får lov å vise oss verden - slik de ser den.
Jeg blir fasinert av slike som Synnøve som tar en doktorgrad faktisk i et slik stort stort univers - det beundrer jkeg virkelig.

Hilde