Ho ho....

Jeg må bare reflektere litt over hvordan læring og lek , fantasi og refleksoner henger sammen både i forhold til barn - barn og voksen -barn  (og voksen - voksen ..for den saks skyld...)
Jeg er jo som sagt veldig opptatt av kreativitet - fantasi og skaperevne....Jeg er opptatt av at barna og individene (hvert enkelt) skal få være nyskjærrige og at de får lyst til å utforske -leke -eller formidle på andre kreative måter det de er opptatt av akkurat nå.
Vi voksne skal gi de rom , lytte til dem og støtte dem .... og noen ganger til og med la de være i fred i sin verden og i sine øyeblikk.
Med det mener jeg at vi som voksne skal selvsagt gi et svar så godt vi kan også fortelle fakta ( eks. med spørsmål de har i forbindelse med døden osv. vi skal være ærlige) men vi skal også anerkjenne barnets måte å se og tolke ting på , noen ganger tenker jeg at de finner fort nok ut at det kanskje ikke helt var slik de tenkte når de var 5 som når de var 6...dette er jo helt naturlig i utviklingen og også i forhold til det enkelte barn ,,,hvor det er..
Vi er nå i gang med ett fantastisk eventyr om Skriketrollet og Prinsen med de store ørene på min gruppe. Dette er en historie vi har laget sammen utifra  det disse barna i gruppa har "arvet" plukket oppp fra de forrige gruppene på Tiriltoppen ( vi er 5 åringene..)
Prinsen med de store ørene  er egentlig en historie jeg bruker mye som er laget av en gruppe døve barn og voksne , det er en flott historie som handler om hva som kan skade hørselen og flimrene i ørene osv... den er pakket inn i ett flott eventyr som fenger barna og det er med sang og musikk også.
Vår historie er selvsagt drysset på med mange historier og rollefigurer som har gått i arv , pluss att det stadig kommer nye til...det være seg søstra til Heksa Line Pine osv ( dette kommer mer i hovedoppgaven min ;) )
Tilbake til ører og flimrer....
Det er jo ikke langt fra ører til øyne...
En dag kom Lisa med et svært "tulleleke- øye"  som hun tenkte vi kunne bruke i forestillingen vi skal sette opp , er det store ører kan det vel være stor øyne...
Øyet var jo ganske så lik et virkelig øye  - rundt - og med pupill-iris og blodårer og det som skal til...
De begynte å snakke om hvordan det virkelig var mulig at øyet var rundt....og at det virkelig var noen som kunne ta ut øyet sitt og sette det inn igjen...
Benjamin  sa : Jammen , hvis man har briller ... kan man heller bytte de ut med glassøyer da , så slipper man brillene? -  ( Jeg tenkte da at her må vi nok gå inn på internett og forske på øyer, syn osv, Men valgte å ikke si noe enda...)
Barna sendte "øyet " mellom seg og var tydelig fasinert av denne runde kula , og de hadde også humor på at det var så svært, for det skjønte de jo med engang at det minst måtte ha hørt til ett troll , hvis det hadde vært ekte....
Even dro det litt lenger :  " Hvis man tar ut ett øye da (så liksom dro han dette digre øyet ut fra sitt...) og setter det inn igjen feil vei....da kan man jo se rett inn i hjernen !...
Det var en veldig god tanke sa jeg , men det er ikke riktig slik det fungerer, men så bra at du tenkte det for hvis man kunne gjort det så hadde det jo faktisk vært slik at man kunne se inn i hjernen.
Jeg tenkte Gulp næ har jeg litt av en jobb foran meg når jeg skal begynne å forklare dem dette....takk for at vi har internett-smartboard-skolen i nærhetene , med sine realistiske dukker hvor man kan plukke ut både hjerne og øyeepler og takk for Trond Viggo....
Men det er så fantastisk å høre på hvordan de tenker og ressonerer og kommer frem til ting og bilder og løsninger utfra det de har plukket opp og utrfra ting de undres over og i samspill med der de er i utviklingen , jeg ser også hvor viktig det atter en gang er med lyttende voksne og å la de liksom være med på prosessen med å filosofere -utforske og mene - ikke minst la de få mene selv.
Jeg er også fasinert over - hvis vi som voksne er støttespillere og lar de få plassen selv til å være aktører i sitt eget liv - Hvordan ett tema kan få spinne sammen og bli den røde tråden som henger sammen med alt vi egentlig er ( fagområdene- tekst - språk - komunikasjon-kunst -kreativeitet-kultur-form-rom -tid-bevegelse osv )
Vi skal være rollemodeller - men vi skal også være lekende og søkende og anerkjenne dem som bæde gruppe og enkeltindivider - vi er på vei sammen med barna - det innebærer selvsagt også at vi som voksne reflekterer og samarbeider- diskutere over vår rolle og våre holdninger - min erfaring er jo at med åpenhet - tilitt ( er noe du bygger deg opp) - nyskjerrighet og ydmykhet og masse humor  blir det en mye mer spennende hverdag - hvor du virkelig kan møte det barnet du har foran deg akkurat nå !  og det er ganske fantastisk - noen ganger er vi "bare" statister : La barna fortelle historien og vær med å lek . :)